Førstehjelp

24
aug

Førstehjelp i høstfjellet

Høsten er en vakker tid, som mange utnytter til å dra på fottur eller for å plukke bær eller sopp. Tenk også på hva som kan være lurt å ta med i sekken hvis ulykken skulle være ute. Husk: forebyggende er den beste førstehjelpen.

  • Husk solid fottøy som støtter godt om anklene. Da reduserer du sjansen for brudd eller overtråkk.
  • Må du overnatte ute er det viktig å ha med ekstra klær for å unngå nedkjøling. Blir noen skadd, kan en vindsekk beskytte mot både vind og nedbør. Avkjøling av kroppen skjer fort mot bakken, pakk den skadde godt inn for å bevare kroppsvarmen. En termos med varm drikke kan også gi livgivende varme.
  • Trekanttørkle er førstehjelperens multiverktøy: det kan både brukes til å stoppe blødninger, stabilisere brudd og forstuinger samt fungere som lue og halstørkle. I tillegg kan en 5 meter tynn snor brukes for å spjelke mens hjelp er på vei, eller for å transportere over kortere strekk.
  • Gnagsårplaster og sportstape er fast inventar i tursekken både sommer og vinter. Et lite gnagsår kan fort vokse seg stort og stoppe enhver tur, og både smerte og betennelse kan bli konsekvensen. Forebygging er den beste førstehjelpen.
  • Sørg for at mobiltelefonen er fulladet, og tenk også på at mobildekningen kan være mangelfull selv i bynære fjellområder. Mobiltelefonen alene er ikke noen garanti hvis uhellet skulle være ute. Ha alltid med en liten førstehjelpsveske med det mest nødvendige.

 

 

20
des

Øvelser i førstehjelp og søk

Vi har hatt to øvelser på huset tidligere i høst med fokus på førstehjelp. Nå var det tid for å sette erfaringene ut​​ i en større øvelse som vi skulle gjennomføre ute. 10 flotte markører stilte opp for at vi skulle øve mest mulig reelt, samtidig som Lønningstrand leirsted lånte oss Mariholmen for kvelden.
9 av markørene var ungdommer fra Gneist og Mailinn er min søster.

Som seg hør og bør viste bergensværet seg på sin sanne høstlige side med masse regn og tildels litt vind utover kvelden. Skal Røde kors ut og søke, så regner det! Ingen stopper oss, så veldig gledelig at det var mange fra både Fana og Laksevåg som ble med på øvelsen.

Scenarioet for denne øvelsen var at det var en lærer som hadde med seg 9 elever på tur da de ble overrasket av kraftig storm. Elevene var spredd over hele holmen og Hjelpekorpserne fordelte seg i lag og begynte søket etter de savnede.

Litt etter litt ble både læreren og elevene funnet på holmen og de ble fraktet til en lavo som vi brukte som vårt tilholdssted. Her ble det utført førstehjelp til de som trengte det, noen måtte bare få varmen i seg og noen ble det «rekvirert» ambulanse til. Vi kan nevne skader under denne øvelsen som, indre blødning, åpent og lukket brudd, fremmedlegeme inn i armen, hodeskader, skrubbsår, overtråkk, nedkjøling som noen. Alle markørene ble tatt godt imot i lavvoen.

Vi er så heldige at vi fikk låne 10 flinke markører på denne øvelsen og vi setter veldig pris på at de stilte opp for oss, tross dårlig vær! Vi kan ikke øve så reelt uten markører, så en tusen takk til dere alle! Markørene som deltok var Mailinn, Anne, Sara, Lise, Ingeborg, Silje, Veslemøy, Petter, Philip og Haakon. Og det er ingen tvil om at det bor noen skuespiller talenter i dere!

Godt jobbet alle sammen, håper dere også syntes det var lærerrikt å være med oss.

Mailinn har stilt opp til det som blir månedens intervju i Desember og som går inn i denne reportasjen.
Jeg har spurt henne litt om øvelsen og hvordan det var å være markør for Røde Kors.

Hei Mailinn! Hvilken kjennskap har du til røde kors fra før?

I forbindelse med jobb har jeg vært på førstehjelpskurs i regi av røde kors. Jeg er vernepleier og jobber som miljøterapeut i rusfeltet og har i den forbindelse kjennskap til blant annet Røde Kors Døråpner.

Hvilke tanker hadde du om markør rollen før du kom på øvelsen?

Det var første gang jeg var med som markør og har heller ikke vært med på øvelse med røde kors før. Men jeg har bekjente som har vært markør, så jeg tenkte at det ikke var helt ukjent. Jeg var likevel spent på hvordan min rolle ville bli under øvelsen og om jeg ville klare å «spille rollen ut» og holde masken underveis.

Føler du at dere som markører fikk nok info før øvelsen ble satt i gang, var du trygg på din rolle?

Ja, vi fikk god informasjon og gikk gjennom alle sine roller før vi ble sminket og jeg følte meg trygg på den rollen jeg ble tildelt.

Hva var din markør rolle under denne øvelsen?

Jeg fikk rolle som lærer for 9 elever som var på klassetur sammen og ble sminket med lettere hodeskade.

Hvordan syntes du at du ble ivaretatt i starten på øvelsen, og underveis?

Vi fikk gode instrukser av sminkørene når vi kom til stedet hvor øvelsen skulle være. Da hjelpekorpset kom ut i skogen hvor vi var, følte jeg meg også godt ivaretatt. Jeg var den første av markørene som møtte hjelpekorpset, da jeg kom imot dem og ropte etter hjelp. fikk inntrykk av at de ikke forventet en så brå start av øvelsen og de brukte litt tid på å sette igang.

Du som er utenfor Røde Kors, hvordan var inntrykket ditt av jobben som ble lagt ned av hjelpekorpset?

Da hjelpekorpset satte igang med øvelsen var jeg veldig imponert over hvor proffe og trygge de fremsto. De hadde en god koordinator som virket å ha kontroll over situasjonen og som delegerte oppgaver underveis. De tok situasjonene som oppsto på alvor og spurte andre hvis de var usikre. Til tross for uværet og mørket i skogen, synes jeg korpset var svært effektive og fikk raskt oversikt over situasjonen og satte igang behandling for de med mest kritiske skader. de andre ble også godt ivaretatt, men jeg tenkte at enkelte markører burde hatt behandling raskere. Det var blant annet en markør som hadde fått brannskader på hendene og det tok tid før han fikk hjelp. Likevel synes jeg folk fra korpset var bevisste og dyktige på å prate med alle personene som var rammet av ulykken ved å trygge dem og spørre hvordan de har det. Dét tenker jeg er viktig i en reell krisesituasjon og der var noen i korpset veldig gode.

Har du noen tanker om ting vi kan gjøre bedre neste gang?

Jeg synes det tok lang tid fra markørene var plassert i skogen til hjelpekorpset kom. Som nevnt var været dårlig, det var kaldt, regn og vind, men markørene hadde heldigvis fått beskjed om å kle seg godt, så det gikk jo fint at vi måtte vente.

Hva sitter du igjen med av tanker, hvordan føler du total opplevelsen var som markør?

Jeg sitter igjen med en god opplevelse etter øvelsen. Underveis kjente jeg på mange følelser og jeg ble overrasket over at jeg fikk et adrenalin av hele settingen. det tror jeg handlet om at hjelpekorpset var så profesjonelle og engasjerte og jeg fikk følelsen av at dette var et reelt oppdrag. Tenker også at det er viktig med disse øvelsene, det er tross alt mange alvorlige situasjoner som kan oppstå i virkeligheten og da gjelder det å være godt rustet til å møte de. Jeg stiller gjerne som markør igjen, dette var en spennende og viktig øvelse. All ære til Røde kors hjelpekorps, de gjør en utrolig god og nødvendig jobb.

Tusen takk til Mailinn som stilte opp til intervju.

Ønsker alle en riktig god julefeiring.

Elisabeth Flesland