Førstehjelpstips

24
aug

Førstehjelp i høstfjellet

Høsten er en vakker tid, som mange utnytter til å dra på fottur eller for å plukke bær eller sopp. Tenk også på hva som kan være lurt å ta med i sekken hvis ulykken skulle være ute. Husk: forebyggende er den beste førstehjelpen.

  • Husk solid fottøy som støtter godt om anklene. Da reduserer du sjansen for brudd eller overtråkk.
  • Må du overnatte ute er det viktig å ha med ekstra klær for å unngå nedkjøling. Blir noen skadd, kan en vindsekk beskytte mot både vind og nedbør. Avkjøling av kroppen skjer fort mot bakken, pakk den skadde godt inn for å bevare kroppsvarmen. En termos med varm drikke kan også gi livgivende varme.
  • Trekanttørkle er førstehjelperens multiverktøy: det kan både brukes til å stoppe blødninger, stabilisere brudd og forstuinger samt fungere som lue og halstørkle. I tillegg kan en 5 meter tynn snor brukes for å spjelke mens hjelp er på vei, eller for å transportere over kortere strekk.
  • Gnagsårplaster og sportstape er fast inventar i tursekken både sommer og vinter. Et lite gnagsår kan fort vokse seg stort og stoppe enhver tur, og både smerte og betennelse kan bli konsekvensen. Forebygging er den beste førstehjelpen.
  • Sørg for at mobiltelefonen er fulladet, og tenk også på at mobildekningen kan være mangelfull selv i bynære fjellområder. Mobiltelefonen alene er ikke noen garanti hvis uhellet skulle være ute. Ha alltid med en liten førstehjelpsveske med det mest nødvendige.

 

 

31
jan

Hjerte-lunge-redning

Hvordan gjøre HLR?
Når du finner en person som er tilsynelatende livløs, skal du:

  • Sjekk om han reagerer på tilrop og forsiktig risting.
  • Rop på hjelp.
  • Legge ham på ryggen.
  • Skaffe frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte haken frem.
  • Se, lytte og føle om pasienten puster normalt.Hvis han ikke puster normalt, har han hjertestans.
  • Tilkall hjelp på telefon 1-1-3.
  • Start HLR med å trykke raskt og hardt 30 ganger midt mellom brystvortene.
  • Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100-120 i minuttet.
  • Gjør to innblåsninger, de avsluttes når brystkassen hever seg.
  • Fortsett med 30 brystkompresjoner og deretter 2 innblåsninger (30:2) til hjelpen kommer.

Hvis man har en hjertestarter
Hvis man har en hjertestarter, start med å slå den på (strømknappen).Følg instruksjonene som den gir (stemmeveiledning). Elektrodene festes til brystkassen til pasienten, og kobles til hjertestarteren. Husk også at noen må ringe 1-1-3.

Hva skjer i kroppen under HLR?
Hjerte-lunge-redning består av to tiltak: brystkompresjoner og munn-til-munn innblåsninger.

Brystkompresjoner: Ved brystkompresjoner trykker man brystbenet innover slik at hjertet klemmes og tømmer seg for blod. Dette blodet beveger seg da utover i blodårene. Når man slipper opp igjen utvides hjertet og det blir undertrykk i brystet slik at nytt blod suges inn i hjertet. På denne måten får viktige organer tilførsel av blod mens man venter på at hjertet skal starte igjen. Man kjøper tid inntil en hjertestarter ankommer. I tillegg vil brystkompresjoner gjøre en eventuell flimmer i hjertet grovere og dermed er det større sjanse for å lykkes med en hjertestarter.

Innblåsninger: Ved munn-til-munn innblåsninger blåser man luft ned i lungene til pasienten. Dette bidrar til at blodet til pasienten får tilført oksygen. Hvis hjertet stopper plutselig, vil personen som rammes miste bevisstheten straks og falle om. Da er det vanligvis ennå nok oksygen i blodet en stund til. Hvis du ikke har lært innblåsninger, ikke får det til, eller av ulike grunner vegrer deg for å blåse munn-til-munn, så er det derfor mye bedre å i alle fall gi brystkompresjoner, enn ikke å gjøre noe i det hele tatt.

Ved drukning, kvelning og hjertet har stoppet på grunn av for lite oksygen, er det alltid best å kombinere innblåsninger og brystkompresjoner. Dette gjelder også ved hjertestans hos barn.

Det er veldig sjelden at et hjerte starter igjen bare vha. HLR. HLR skal kjøpe tid inntil man får skaffet en hjertestarter. Men det er ikke overflødig med HLR selv om man har en hjertestarter tilgjengelig. Ofte er hjerterytmen ikke sjokkbar, eller sjokket må gis flere ganger. Da må man gjøre HLR i mellomtiden. HLR og hjertestarter er begge nødvendige for et vellykket resultat.

Opplæring: For å gjøre god HLR er det en forutsetning at man har trent på det. Vær derfor godt forberedt ved å delta på et HLR-kurs. Mange firmaer og organisasjoner arrangerer jevnlig HLR- og hjertestarter-kurs. Sannsynligvis blir det arrangert kurs i den kommunen du bor, eller kurs kan arrangeres på din egen arbeidsplass

31
jan

Kjeden som redder liv

Muligheten til å overleve en hjertestans avgjøres først og fremst av hvor raskt ulike tiltak iverksettes. Kjeden som redder liv beskriver fire tiltak som må gjøres, tre av dem kan du utføre før ambulansen kommer. Tidlig varsling til 1-1-3, tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) og tidlig strømstøt fra en hjertestarter er avgjørende for overlevelsen. Hensikten er å forkorte tiden fra hjertestans til start av behandlingen.

Kjeden som redder liv

Tidlig melding
Hvis du oppdager tidlige tegn på akutt hjertesykdom kan du forhindre en hjertestans fra å oppstå. Hvis noen i nærheten får brystsmerter som ikke går over i hvile etter 5 min. eller har vedvarende pustevansker, må du umiddelbart varsle ambulanse via medisinsk nødtelefon 1-1-3. Det beste er om ambulansen kommer frem til pasienten før hjertet stanser, vær derfor oppmerksom på tidlige tegn på akutt hjertesykdom og varsle tidlig. Hvis noen faller bevisstløs om og ikke puster normalt, skal du straks melde fra til 1-1-3 og starte med HLR. Hvis en hjertestarter er tilgjengelig, slår du den på og følger instruksjonene som den gir. Medisinsk nødtelefon 1-1-3 er bemannet med helsepersonell som kan hjelpe deg over telefon og sende ambulanse samtidig. Husk å oppgi hvor du ringer fra.

Tidlig HLR
Hvis du starter HLR umiddelbart med både munn-til-munn innblåsninger og gode brystkompresjoner, så kan du holde blodsirkulasjonen og pusten i gang i påvente av en hjertestarter. Hvis du ikke får til – eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Du må komprimere midt på brystet og blåse luft ned i lungene til pasienten – vekselvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger uavbrutt til ambulansen kommer. Tidlig igangsatt HLR øker sjansen for overlevelse 2-3 ganger.

Tidlig strømstøt med hjertestarter
Et tidlig strømstøt gjennom brystet fra en hjertestarter kan ofte få hjertet til å begynne å slå igjen. Tiden fra hjertestans til strømstøt er, sammen med HLR, den viktigste faktoren for overlevelse. For hvert minutt som går uten strømstøt minker sjansen for overlevelse med inntil 10%. Studier har vist at inntil 75% av pasientene som får strømstøt ila. de første tre minuttene overlever en hjertestans. Generelt er overlevelsen ved hjertestans omkring 10% så her er det mye å vinne med tidlig behandling.

Behandling etter hjertestans
Når hjertet har begynt å slå igjen kreves det intensivmedisinsk behandling i ambulanse og på sykehus for å redusere sjansen for hjerneskade som følge av osygenmangelen. Pasienten kan trenge utvidelse av blodårer til hjertet (blokking), nedkjøling, ulike medikamenter eller blodproppløsende medisiner. De aller fleste som overlever en hjertestans har et godt funksjonsnivå og greier seg selv selv om de ikke husker noe av selve hendelsen.

31
jan

Hjertestans

Hva er hjertestans?
Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare vibrerer, disse kan vanligvis startes igjen med en hjertestarter. Noen har et hjerte som står helt stille. Begge disse trenger hjerte- lungeredning. En hjertestarter kan avgjøre om hjertet trenger strømstøt eller ikke.

Årsaker til hjertestans?
Vanligvis skyldes plutselig hjertestans en tilstoppet blodtilførsel i en blodåre som forsyner hjertemuskelen (hjerteinfarkt). Disse har ofte forutgående brystsmerter. Ofte er det ikke et forutgående hjerteinfarkt, men et elektrisk ”ulykkestilfelle” i hjertet. Man kan da plutselig miste bevisstheten uten forvarsel. I tillegg kan hjertestans skyldes mange andre tilstander, som medfødte hjertesykdommer, forgiftninger, drukninger, ulykker osv.

Men ofte rammes yngre og helt friske personer av hjertestans. Dette er hjerter som er ”for unge for å dø”. Kunnskapen i HLR er derfor like avgjørende for disse personene.

Tiden
Hvis det i nærheten finnes en hjertestarter og personer som kan HLR og er villige til å hjelpe, så kan langt over 50% av pasientene reddes tilbake til livet. For hvert minutt som går uten at hjelpen påbegynnes så minker sjansen for overlevelse. Allerede etter fem minutter begynner kroppen å få varige skader av oksygenmangelen som følge av hjertestansen.

Den viktigste behandlingen for de fleste av disse pasientene er at HLR startes straks og at det så raskt som mulig deretter gis et strømstøt gjennom hjertet med en hjertestarter. Ett eller flere strømstøt kan få hjertet til å slå normalt igjen.

Hjerte-lunge-redning (HLR)
Sannsynligheten for å overleve en hjertestans øker dramatisk hvis personens blodsirkulasjon og pust holdes kunstig i gang med HLR mens man venter på ambulanse. 30 brystkompresjoner og 2 munn-til-munn innblåsninger utføres vekselvis uten opphold.

Det er viktig at du gjør noe selv om du er usikker, alle tiltak er bedre enn å bare passivt vente på ambulansen. Hvis du ikke får til – eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Ring 1-1-3, så sender de ambulanse og så får du dessuten veiledning i hva du kan gjøre mens ambulansen er på vei. Uten innsats fra de som er tilstede har ambulansepersonellet minimal sjanse til å starte hjertet og få hjernen til å overleve den tiltakende og skadelige oksygenmangelen. Vi vet at det går mange minutter fra alarm til ambulansen er fremme, også i sentrale strøk, derfor må HLR gjøres helt i fra starten av, og med så god kvalitet som mulig og helst uten noen avbrudd.

Ut fra statistikk vet vi at de fleste som får hjertestans er eldre personer og at den vanligste årsaken er hjerte-kar-sykdommer (69%). Vanligvis skjer hjertestans i hjemmet eller på arbeidsplassen. Ofte får pasienten varselsymptomer på hjertestans før den oppstår, slik som smerter midt i brystet, pustevansker eller besvimelser.

En plutselig hjertestans krever raskest mulig oppstart av behandling med HLR og hjertestarter. Det er en fordel å ha gått på kurs og lært deg dette, men uansett så får du hjelp og instruksjon i hva du kan gjøre når du ringer 1-1-3.

31
jan

Ringe 1-1-3

Hvis du opplever en hjertestans er det viktig å raskt ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3. Hvis du ringer til andre mister du verdifull tid. Medisinsk nødtelefon kan umiddelbart sende ambulanse og annen nødvendig hjelp. Der får du også snakke med helsepersonell som kan hjelpe deg med behandlingen, bl.a. hjerte-lunge-redning og bruk av hjertestarter.

Det beste er å ringe før pasienten får hjertestans, f. eks. hvis han har brystsmerter som ikke går over i hvile i løpet av 5 min. eller pusteproblemer. Hvis du er usikker på om pasienten er alvorlig syk bør du også ringe 1-1-3 for å få hjelp til å vurdere situasjonen.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3 kalles også akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)

1
jan

Å kunne gjenkjenne et hjerneslag

Bare på Haukeland universitetssykehus kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldersgrupper, selv om eldre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente – Ingrid – og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden. Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset.

Kl 6:00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen – dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag. En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget… totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostisert og få pasienten till lege innen 3 timer. Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

Å kjenne igjen et slag ved å stille 3 enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE.
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING sammenhengende (for eksempel: Solen skinner i dag)

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 1-1-3 og beskriv symptomene.