Intervju

18
apr

Påskeberedskapen gjelder ikke bare i fjellet

Påskeberedskapen gjelder ikke bare i fjellet. Det vet tidligere brannmester Øyvind Stegen (62).

Etter 45 år i Fana Røde Kors Hjelpekorps, forbereder han seg på en ny påske der han og mannskapene hans døgnet rundt står til rådighet for politi, brannvesen og ambulansetjeneste.

– Skjer det noe er vi klare til å rykke ut på kort varsel. Det blir Solo og appelsiner på oss som er i beredskap. Det blir en livsstil, sier Stegen.

20
des

Øvelser i førstehjelp og søk

Vi har hatt to øvelser på huset tidligere i høst med fokus på førstehjelp. Nå var det tid for å sette erfaringene ut​​ i en større øvelse som vi skulle gjennomføre ute. 10 flotte markører stilte opp for at vi skulle øve mest mulig reelt, samtidig som Lønningstrand leirsted lånte oss Mariholmen for kvelden.
9 av markørene var ungdommer fra Gneist og Mailinn er min søster.

Som seg hør og bør viste bergensværet seg på sin sanne høstlige side med masse regn og tildels litt vind utover kvelden. Skal Røde kors ut og søke, så regner det! Ingen stopper oss, så veldig gledelig at det var mange fra både Fana og Laksevåg som ble med på øvelsen.

Scenarioet for denne øvelsen var at det var en lærer som hadde med seg 9 elever på tur da de ble overrasket av kraftig storm. Elevene var spredd over hele holmen og Hjelpekorpserne fordelte seg i lag og begynte søket etter de savnede.

Litt etter litt ble både læreren og elevene funnet på holmen og de ble fraktet til en lavo som vi brukte som vårt tilholdssted. Her ble det utført førstehjelp til de som trengte det, noen måtte bare få varmen i seg og noen ble det «rekvirert» ambulanse til. Vi kan nevne skader under denne øvelsen som, indre blødning, åpent og lukket brudd, fremmedlegeme inn i armen, hodeskader, skrubbsår, overtråkk, nedkjøling som noen. Alle markørene ble tatt godt imot i lavvoen.

Vi er så heldige at vi fikk låne 10 flinke markører på denne øvelsen og vi setter veldig pris på at de stilte opp for oss, tross dårlig vær! Vi kan ikke øve så reelt uten markører, så en tusen takk til dere alle! Markørene som deltok var Mailinn, Anne, Sara, Lise, Ingeborg, Silje, Veslemøy, Petter, Philip og Haakon. Og det er ingen tvil om at det bor noen skuespiller talenter i dere!

Godt jobbet alle sammen, håper dere også syntes det var lærerrikt å være med oss.

Mailinn har stilt opp til det som blir månedens intervju i Desember og som går inn i denne reportasjen.
Jeg har spurt henne litt om øvelsen og hvordan det var å være markør for Røde Kors.

Hei Mailinn! Hvilken kjennskap har du til røde kors fra før?

I forbindelse med jobb har jeg vært på førstehjelpskurs i regi av røde kors. Jeg er vernepleier og jobber som miljøterapeut i rusfeltet og har i den forbindelse kjennskap til blant annet Røde Kors Døråpner.

Hvilke tanker hadde du om markør rollen før du kom på øvelsen?

Det var første gang jeg var med som markør og har heller ikke vært med på øvelse med røde kors før. Men jeg har bekjente som har vært markør, så jeg tenkte at det ikke var helt ukjent. Jeg var likevel spent på hvordan min rolle ville bli under øvelsen og om jeg ville klare å «spille rollen ut» og holde masken underveis.

Føler du at dere som markører fikk nok info før øvelsen ble satt i gang, var du trygg på din rolle?

Ja, vi fikk god informasjon og gikk gjennom alle sine roller før vi ble sminket og jeg følte meg trygg på den rollen jeg ble tildelt.

Hva var din markør rolle under denne øvelsen?

Jeg fikk rolle som lærer for 9 elever som var på klassetur sammen og ble sminket med lettere hodeskade.

Hvordan syntes du at du ble ivaretatt i starten på øvelsen, og underveis?

Vi fikk gode instrukser av sminkørene når vi kom til stedet hvor øvelsen skulle være. Da hjelpekorpset kom ut i skogen hvor vi var, følte jeg meg også godt ivaretatt. Jeg var den første av markørene som møtte hjelpekorpset, da jeg kom imot dem og ropte etter hjelp. fikk inntrykk av at de ikke forventet en så brå start av øvelsen og de brukte litt tid på å sette igang.

Du som er utenfor Røde Kors, hvordan var inntrykket ditt av jobben som ble lagt ned av hjelpekorpset?

Da hjelpekorpset satte igang med øvelsen var jeg veldig imponert over hvor proffe og trygge de fremsto. De hadde en god koordinator som virket å ha kontroll over situasjonen og som delegerte oppgaver underveis. De tok situasjonene som oppsto på alvor og spurte andre hvis de var usikre. Til tross for uværet og mørket i skogen, synes jeg korpset var svært effektive og fikk raskt oversikt over situasjonen og satte igang behandling for de med mest kritiske skader. de andre ble også godt ivaretatt, men jeg tenkte at enkelte markører burde hatt behandling raskere. Det var blant annet en markør som hadde fått brannskader på hendene og det tok tid før han fikk hjelp. Likevel synes jeg folk fra korpset var bevisste og dyktige på å prate med alle personene som var rammet av ulykken ved å trygge dem og spørre hvordan de har det. Dét tenker jeg er viktig i en reell krisesituasjon og der var noen i korpset veldig gode.

Har du noen tanker om ting vi kan gjøre bedre neste gang?

Jeg synes det tok lang tid fra markørene var plassert i skogen til hjelpekorpset kom. Som nevnt var været dårlig, det var kaldt, regn og vind, men markørene hadde heldigvis fått beskjed om å kle seg godt, så det gikk jo fint at vi måtte vente.

Hva sitter du igjen med av tanker, hvordan føler du total opplevelsen var som markør?

Jeg sitter igjen med en god opplevelse etter øvelsen. Underveis kjente jeg på mange følelser og jeg ble overrasket over at jeg fikk et adrenalin av hele settingen. det tror jeg handlet om at hjelpekorpset var så profesjonelle og engasjerte og jeg fikk følelsen av at dette var et reelt oppdrag. Tenker også at det er viktig med disse øvelsene, det er tross alt mange alvorlige situasjoner som kan oppstå i virkeligheten og da gjelder det å være godt rustet til å møte de. Jeg stiller gjerne som markør igjen, dette var en spennende og viktig øvelse. All ære til Røde kors hjelpekorps, de gjør en utrolig god og nødvendig jobb.

Tusen takk til Mailinn som stilte opp til intervju.

Ønsker alle en riktig god julefeiring.

Elisabeth Flesland

 

22
okt

Månedens Intervju: Charlene Jensen

Som en liten innledning til dette intervjuet med Charlene så ønsker vi i Fana Røde Kors Hjelpekorps å få litt mer liv på hjemmesiden vår www.fanarkh.no

Jeg har derfor tatt initiativ til å skrive om hva vi gjør i Fana RKH, noen reportasjer, litt om medlemmene våre og i den anledning ønsker jeg å ha et «månedens intervju» med et av våre medlemmer fremover. Denne gangen så stilte Charlene opp og det passet kjempe fint siden hun nettopp har vert på instruktørkurs.

Så jeg håper dere synes det er kjekk lesning.

I Oktober ble altså månedens Intervju med Charlene Christin de Oliveira Jensen, hun er 29 år og samboer.

Mitt første spørsmål til deg Charlene er:

Hvilke roller, verv og oppgaver har du i Fana RKH?

Jeg er aktivt medlem i Fana Røde Kors Hjelpekorps både når det gjelder aksjoner, sanitetsvakter og har nå altså fått godkjent instruktørkurs i førstehjelp. Er også en del markør og hjelper til med skadesminke når det er behov for det, og når det er øvelser.

Det er en del av medlemmene som har bakgrunn innen helseyrket, hadde du noen forkunnskaper innen helse eller lignende før du ble medlem?

Jeg hadde ingen forkunnskap som førstehjelper, men er skuespiller på hobbybasis og det kommer absolutt godt til hjelp når jeg er markør på øvelser.

Charlene har nå vert aktiv i Røde Kors i snart to år. Jeg lurer på hvorfor du valgte å melde deg inn i Røde Kors?

Jeg meldte meg inn i røde kors hjelpekorps for jeg kunne bidra med noe mer i hverdagen, og det å hjelpe andre er noe jeg alltid har likt.

Det finnes jo flere korps i Bergen og omegn, har du noe spesielt du vil trekke frem som gjør Fana RKH spesielt positivt for nye medlemmer?

Vi er alltid åpen for nye medlemmer og tar godt vare på medlemmene våre, nye som gamle, men alle som er ny i hjelpekorpset blir fort en del av familien i Røde Kors.

Hvordan er det på det sosiale plan å være medlem i Fana Røde kors hjelpekorps, treffer du andre fra korpset utenom vakter, aksjoner og onsdagsmøter?

Charlene smiler og sier at vi er en veldig sosial gjeng. Her får man fort nye venner og kanskje venner du har ut livet. Her kan du snakke om alt du vil uten at noen ser rart på deg og man kan være seg selv 100%. Vi prøver og få til sosiale turer på fritiden, ulike steder i fjellet og andre steder der vi kan være sosiale, gjerne i en hel helg. Til tider møtes vi også litt sånn uformelt som ikke har noe med korpset og gjøre, som for eksempel på kafeer eller kino.

Charlene har sammen med Anita, Tormod, Stian og Frank nettopp fullført Instruktørkurs i Røde Kors. Kurset ble holdt i nydelige Ullensvang og gikk over en helg. Det ble en meget intensiv helg for dem alle, jeg har spurt Charlene litt om dette kurset og hennes erfaringer. Jeg lurer litt på hva som måtte forberedes fra deres side før kurset?

I forkant av kurset, ca. 2 uker før, fikk vi en mail med oppgaver og en konkret oppgave der vi måtte forberede et foredrag som skulle framføres på lørdagen. Dette måtte vare i 20 min. Her kunne vi velge helt fritt hva vi ville presentere. Vi måtte også presenter oss foran alle som skulle vare i 120 sekunder. Ellers måtte vi lese igjennom fagstoffet til oppgavene vi skulle ha 3 forskjellige foredrag om i løpet av helgen.

Har pratet litt med noen av de andre som tok kurset og forstått at det var ganske hektisk program, hvordan var egentlig helgen lagt opp?

Helgen var lagt opp med et veldig tett skjema. Første dagen begynte kl 12.30 og varte til kl. 19. Lørdagen begynte kl. 09 og varte helt til kl. 19. På søndagen begynte vi kl. 09 og var ferdig kl. 17. Med en gang vi kom var det en del info om kurshelgen. Så ble vi delt opp i 5 forskjellige grupper som vi skulle holde foredragene våre for, resten av helgen. Vi hadde en veileder med oss i gruppen, men han eller hun varierte for hvert foredrag. Inni mellom forelesningen hadde vi undervisningstimer som gikk på ulike undervisnings metoder. Etterpå var det middag klokken syv, og så var det på an igjen med å forberede den neste forelesningen. Så det var ikke mye tid til fritid.

Du sa dere ble delt opp i grupper, hvordan fungerte dette?

Vi ble delt opp i 5 grupper med 4-5 personer i hver gruppe. Forberedelsene til hver forelesning kunne vi velge om vi ville samarbeide med andre eller ikke. Vi fra Fana kom ikke på samme grupper så da kunne vi gå sammen og ha samme tema hvis vi ville. Derfor gikk jeg sammen med Anita og vi bestemte oss for å ha om de samme temaene, men vi underviste nok litt på forskjellige måter likevel. Man setter ofte sitt personlige preg på undervisningen.

Hvilket inntrykk hadde du av dine instruktører?

Jeg følte at instruktørene var veldig flinke til å gi info. De var konkrete på hva vi skulle gjøre og tror derfor det var lite misforståelser. De var veldig behjelpelig vis det var noe vi lurte på og var veldig åpen for spørsmål.

Du sitter helt sikkert igjen med mye inntrykk etter et så intensivt kurs, hva føler du utbytte er nå noen dager etter kurset?

Jeg tror kanskje noe fikk litt sjokk med tanke på at det var et så intensivt kurs med så lite tid mellom hver time. Jeg har lært mye og er veldig glad jeg var med på kurset. Jeg viste kanskje ikke helt hva jeg gikk til men det var utrolig kjekt.

Var det positivt å reise fem stykker fra Fana RKH sammen?

Det var veldig kjekt at så mange fra Fana RK dro på kurset. Da kunne vi støtte og hjelpe hverandre. Så det at det er mange fra samme korps var en stor fordel.

Jeg lurer på om du har noen gode tips eller råd til andre i Fana RKH som ønsker ta dette kurset?

Charlene sier det er veldig viktig å være godt forberedt, både på stoffet, men også på utstyr og metoder. Hun presiserer igjen at det blir lite fritid til andre ting. Les deg gjerne opp og velg deg ut de tre andre forelesningene i forkant som du skal forberede der oppe. Test om mulig at pc ‘en din er samarbeidsvillig med en prosjektor før du reiser opp. En Mac er ikke alltid venner med prosjektorer. Ha med deg minnepenn. Ha med deg overgangs ledning så du kan ha mulighet til å ha flere tilkoblingsmuligheter til en prosjektor. Ta en test når du er der oppe og har fått tildelt grupperom og sjekk at det tekniske faktisk funker så du ikke bruker tid på det når fremføringen din har begynt. Ta til deg det de andre sier uten å ta det personlig, for de andre er der bare for at du skal bli bedre.

Måtte dere ta en form for eksamen?

Nei vi hadde ikke en konkret eksamen, men for hver forelesning fikk du konstruktiv kritikk som du burde ta med deg videre til neste forelesning. Slik ble du jo bedre og tilpasset deg etter hvilke tilbake meldinger du fikk fra sist framføring. En veileder ga deg god info for hva du måtte forbedre til neste. Siste forelesning vi hadde burde da være ganske god hvis du hadde hørt etter på tilbakemeldingen og tatt det med deg.

Hvilke oppgaver valgte du å fremføre?

Jeg holdt min første forelesning om trening og kosthold. Det tre neste hang litt i sammen. Den andre var ”Forberedelser i forkant av en øvelse”. Den tredje var ”Skade/sminke” og den siste var ”Markørspill.”

Hva tenker du om egen prestasjon og føler du alt i alt helgen gikk fint?

Jeg følte det gikk bra. Jeg ble veldig obs på ting jeg gjør foran andre. Fikk veldig bra tilbakemeldinger gjennom alle forelesningene, som var både om hva jeg gjorde bra og hva jeg burde tenke på til neste gang. Siste forelesning var det bare positive tilbakemeldinger og det var utrolig kjekt å høre. Jeg ble til og med spurt om jeg ville komme til de andre korpsene og ha undervisning i markør og sminke.

 Jeg vil gratulere deg Charlene og de andre fra Fana med vel overstått kurs. Gode instruktører er alfa omega for vår utvikling som hjelpekorps!

 Mvh Elisabeth Flesland