Kjeden som redder liv

Muligheten til å overleve en hjertestans avgjøres først og fremst av hvor raskt ulike tiltak iverksettes. Kjeden som redder liv beskriver fire tiltak som må gjøres, tre av dem kan du utføre før ambulansen kommer. Tidlig varsling til 1-1-3, tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) og tidlig strømstøt fra en hjertestarter er avgjørende for overlevelsen. Hensikten er å forkorte tiden fra hjertestans til start av behandlingen.

Kjeden som redder liv

Tidlig melding
Hvis du oppdager tidlige tegn på akutt hjertesykdom kan du forhindre en hjertestans fra å oppstå. Hvis noen i nærheten får brystsmerter som ikke går over i hvile etter 5 min. eller har vedvarende pustevansker, må du umiddelbart varsle ambulanse via medisinsk nødtelefon 1-1-3. Det beste er om ambulansen kommer frem til pasienten før hjertet stanser, vær derfor oppmerksom på tidlige tegn på akutt hjertesykdom og varsle tidlig. Hvis noen faller bevisstløs om og ikke puster normalt, skal du straks melde fra til 1-1-3 og starte med HLR. Hvis en hjertestarter er tilgjengelig, slår du den på og følger instruksjonene som den gir. Medisinsk nødtelefon 1-1-3 er bemannet med helsepersonell som kan hjelpe deg over telefon og sende ambulanse samtidig. Husk å oppgi hvor du ringer fra.

Tidlig HLR
Hvis du starter HLR umiddelbart med både munn-til-munn innblåsninger og gode brystkompresjoner, så kan du holde blodsirkulasjonen og pusten i gang i påvente av en hjertestarter. Hvis du ikke får til – eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Du må komprimere midt på brystet og blåse luft ned i lungene til pasienten – vekselvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger uavbrutt til ambulansen kommer. Tidlig igangsatt HLR øker sjansen for overlevelse 2-3 ganger.

Tidlig strømstøt med hjertestarter
Et tidlig strømstøt gjennom brystet fra en hjertestarter kan ofte få hjertet til å begynne å slå igjen. Tiden fra hjertestans til strømstøt er, sammen med HLR, den viktigste faktoren for overlevelse. For hvert minutt som går uten strømstøt minker sjansen for overlevelse med inntil 10%. Studier har vist at inntil 75% av pasientene som får strømstøt ila. de første tre minuttene overlever en hjertestans. Generelt er overlevelsen ved hjertestans omkring 10% så her er det mye å vinne med tidlig behandling.

Behandling etter hjertestans
Når hjertet har begynt å slå igjen kreves det intensivmedisinsk behandling i ambulanse og på sykehus for å redusere sjansen for hjerneskade som følge av osygenmangelen. Pasienten kan trenge utvidelse av blodårer til hjertet (blokking), nedkjøling, ulike medikamenter eller blodproppløsende medisiner. De aller fleste som overlever en hjertestans har et godt funksjonsnivå og greier seg selv selv om de ikke husker noe av selve hendelsen.

Å kunne gjenkjenne et hjerneslag

Bare på Haukeland universitetssykehus kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldersgrupper, selv om eldre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente – Ingrid – og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden. Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset.

Kl 6:00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen – dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag. En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget… totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostisert og få pasienten till lege innen 3 timer. Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

Å kjenne igjen et slag ved å stille 3 enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE.
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING sammenhengende (for eksempel: Solen skinner i dag)

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 1-1-3 og beskriv symptomene.

 

Arkiv

Kategorier

Om Fana Røde Kors Hjelpekorps

Orgnr. 971 352 264
Korpsleder: Øyvind Stegen
Operativ leder: Synnøve Frotjold
Administrativ leder: Ole Myhre

Telefon: 55 91 02 02
Mobil: 934 36 880 (vakt telefon)
(kun viktige henvendelser)
E-post: fanarkh@fanarkh.no