16
feb

De nye fjellvettreglene

En gruppe bestående av fagfolk fra Den Norske Turistforening (DNT), Røde Kors, NVE og Norske Tindevegledere har gått sammen for å oppdatere de gamle fjellvettreglene fra 1950-tallet.

Planlegg turen og meld fra hvor du går

  •  Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.
  • Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.
  • Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.
  • Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg.
  • Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

Tilpass turen etter evne og forhold

  • Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.
  • Vis respekt for været!
  • Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.
  • Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa.
  • Vis hensyn til andre turgåere. Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med.
  • Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

Ta hensyn til vær- og skredvarsel

  • Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i.
  • Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.
  • Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no og varsom.no.

Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

  • Kle deg etter vær og forhold.
  • Husk at været skifter raskt i fjellet. Ta med både ekstra klær, og det utstyret som turen og terrenget krever.
  • Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.

Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

  • På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv.
  • Ta med deg noe, for eksempel refleksvest eller hodelykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.
  • Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjelpe både deg selv og andre.
  • Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.
  • Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på dnt.no.
  • Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder.
  • Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

  • Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.
  • Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.
  • Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.
  • Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.
  • Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.
  • Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.
  • Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

  • Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.
  • Følg med på kartet også når du går på merket rute.
  • Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.
  • GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde.

Vend i tide, det er ingen skam å snu

  • Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.
  • Har forholdene endret seg? Bør du snu?
  • Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?

Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

  • Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.
  • Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.
  • Ikke vent med å søke ly til du er utslitt. Du blir mer sliten av sterk vind.
  • Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.

 

3
feb

Innkalling til årsmøte 2016

Ordinært årsmøte i Fana Røde Kors Hjelpekorps blir avholdt onsdag 10. februar, kl. 18:00,
på Paradis (Jacob Kjødes veg 9).

Møt i god tid for registrering, slik at vi kommer i gang presis.
Årskontingent for 2015/2016 må være betalt for å være stemmeberettiget.

Valgkomiteens forslag blir ettersendt, evt. fremlagt på årsmøte.

Lenke til sakspapirene er blitt sendt ut til alle medlemmene i Fana Røde Kors Hjelpekorps via epost og publisert i vår interne Facebook gruppe.
Dersom du ikke har mottatt dette, send epost til: fanarkh@fanarkh.no

Noen sett med årsmøtepapirer vil bli utlagt på huset.

Saksliste:
1. Godkjenning av innkalling og saksliste
2. Valg av ordstyrer
3. Valg av referent
4. Valg av to til å undertegne protokollen
5. Årsmelding 2015
6. Regnskap 2015
7. Handlingsplan 2016
8. Innkomne forslag
9. Budsjett 2016
10. Valg av styre- og varemedlemmer
11. Valg av valgkomite

For styret i Fana Røde Kors Hjelpekorps

Anita Rødskar
Korpsleder

28
jan

Savnet 15-åring funnet i god behold

Fana RKH deltok med fem mannskaper i leteaksjonen etter en savnet gutt i Loddefjord som hadde vært savnet fra sitt hjem. Gutten er kommet til rette og i god behold.
På bildet ser vi Charlene fra Fana RKH til høyre i dialog med Astrid og Arild som studerer kart over aksjonsområde.

 

Hele artikkelen kan dere lese i BT:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Savnet-15-aring-funnet-i-god-behold-3531106.html

 

 

20
des

Øvelser i førstehjelp og søk

Vi har hatt to øvelser på huset tidligere i høst med fokus på førstehjelp. Nå var det tid for å sette erfaringene ut​​ i en større øvelse som vi skulle gjennomføre ute. 10 flotte markører stilte opp for at vi skulle øve mest mulig reelt, samtidig som Lønningstrand leirsted lånte oss Mariholmen for kvelden.
9 av markørene var ungdommer fra Gneist og Mailinn er min søster.

Som seg hør og bør viste bergensværet seg på sin sanne høstlige side med masse regn og tildels litt vind utover kvelden. Skal Røde kors ut og søke, så regner det! Ingen stopper oss, så veldig gledelig at det var mange fra både Fana og Laksevåg som ble med på øvelsen.

Scenarioet for denne øvelsen var at det var en lærer som hadde med seg 9 elever på tur da de ble overrasket av kraftig storm. Elevene var spredd over hele holmen og Hjelpekorpserne fordelte seg i lag og begynte søket etter de savnede.

Litt etter litt ble både læreren og elevene funnet på holmen og de ble fraktet til en lavo som vi brukte som vårt tilholdssted. Her ble det utført førstehjelp til de som trengte det, noen måtte bare få varmen i seg og noen ble det «rekvirert» ambulanse til. Vi kan nevne skader under denne øvelsen som, indre blødning, åpent og lukket brudd, fremmedlegeme inn i armen, hodeskader, skrubbsår, overtråkk, nedkjøling som noen. Alle markørene ble tatt godt imot i lavvoen.

Vi er så heldige at vi fikk låne 10 flinke markører på denne øvelsen og vi setter veldig pris på at de stilte opp for oss, tross dårlig vær! Vi kan ikke øve så reelt uten markører, så en tusen takk til dere alle! Markørene som deltok var Mailinn, Anne, Sara, Lise, Ingeborg, Silje, Veslemøy, Petter, Philip og Haakon. Og det er ingen tvil om at det bor noen skuespiller talenter i dere!

Godt jobbet alle sammen, håper dere også syntes det var lærerrikt å være med oss.

Mailinn har stilt opp til det som blir månedens intervju i Desember og som går inn i denne reportasjen.
Jeg har spurt henne litt om øvelsen og hvordan det var å være markør for Røde Kors.

Hei Mailinn! Hvilken kjennskap har du til røde kors fra før?

I forbindelse med jobb har jeg vært på førstehjelpskurs i regi av røde kors. Jeg er vernepleier og jobber som miljøterapeut i rusfeltet og har i den forbindelse kjennskap til blant annet Røde Kors Døråpner.

Hvilke tanker hadde du om markør rollen før du kom på øvelsen?

Det var første gang jeg var med som markør og har heller ikke vært med på øvelse med røde kors før. Men jeg har bekjente som har vært markør, så jeg tenkte at det ikke var helt ukjent. Jeg var likevel spent på hvordan min rolle ville bli under øvelsen og om jeg ville klare å «spille rollen ut» og holde masken underveis.

Føler du at dere som markører fikk nok info før øvelsen ble satt i gang, var du trygg på din rolle?

Ja, vi fikk god informasjon og gikk gjennom alle sine roller før vi ble sminket og jeg følte meg trygg på den rollen jeg ble tildelt.

Hva var din markør rolle under denne øvelsen?

Jeg fikk rolle som lærer for 9 elever som var på klassetur sammen og ble sminket med lettere hodeskade.

Hvordan syntes du at du ble ivaretatt i starten på øvelsen, og underveis?

Vi fikk gode instrukser av sminkørene når vi kom til stedet hvor øvelsen skulle være. Da hjelpekorpset kom ut i skogen hvor vi var, følte jeg meg også godt ivaretatt. Jeg var den første av markørene som møtte hjelpekorpset, da jeg kom imot dem og ropte etter hjelp. fikk inntrykk av at de ikke forventet en så brå start av øvelsen og de brukte litt tid på å sette igang.

Du som er utenfor Røde Kors, hvordan var inntrykket ditt av jobben som ble lagt ned av hjelpekorpset?

Da hjelpekorpset satte igang med øvelsen var jeg veldig imponert over hvor proffe og trygge de fremsto. De hadde en god koordinator som virket å ha kontroll over situasjonen og som delegerte oppgaver underveis. De tok situasjonene som oppsto på alvor og spurte andre hvis de var usikre. Til tross for uværet og mørket i skogen, synes jeg korpset var svært effektive og fikk raskt oversikt over situasjonen og satte igang behandling for de med mest kritiske skader. de andre ble også godt ivaretatt, men jeg tenkte at enkelte markører burde hatt behandling raskere. Det var blant annet en markør som hadde fått brannskader på hendene og det tok tid før han fikk hjelp. Likevel synes jeg folk fra korpset var bevisste og dyktige på å prate med alle personene som var rammet av ulykken ved å trygge dem og spørre hvordan de har det. Dét tenker jeg er viktig i en reell krisesituasjon og der var noen i korpset veldig gode.

Har du noen tanker om ting vi kan gjøre bedre neste gang?

Jeg synes det tok lang tid fra markørene var plassert i skogen til hjelpekorpset kom. Som nevnt var været dårlig, det var kaldt, regn og vind, men markørene hadde heldigvis fått beskjed om å kle seg godt, så det gikk jo fint at vi måtte vente.

Hva sitter du igjen med av tanker, hvordan føler du total opplevelsen var som markør?

Jeg sitter igjen med en god opplevelse etter øvelsen. Underveis kjente jeg på mange følelser og jeg ble overrasket over at jeg fikk et adrenalin av hele settingen. det tror jeg handlet om at hjelpekorpset var så profesjonelle og engasjerte og jeg fikk følelsen av at dette var et reelt oppdrag. Tenker også at det er viktig med disse øvelsene, det er tross alt mange alvorlige situasjoner som kan oppstå i virkeligheten og da gjelder det å være godt rustet til å møte de. Jeg stiller gjerne som markør igjen, dette var en spennende og viktig øvelse. All ære til Røde kors hjelpekorps, de gjør en utrolig god og nødvendig jobb.

Tusen takk til Mailinn som stilte opp til intervju.

Ønsker alle en riktig god julefeiring.

Elisabeth Flesland

 

13
des

Nytt grunnkurs

Vi arrangerer nytt grunnkurs med oppstart 18. januar 2016 og ønsker nye medlemmer til hjelpekorpset velkommen. Påmelding kan sendes snarest til vår felles postkasse: fanarkh@fanarkh.no
Kjeden som redder liv

Kurset er planlagt gjennomført på følgende datoer:

Merk: Alle dagene er obligatoriske for å få fullført og bestått grunnkurset.

18.01.2016
Introduksjon til Røde Kors
1. Kurskveld grunnkurs, obligatorisk del av kurset.
tid: 18:00 – 21:30

25.01.2016
Grunnkurs: Førstehjelp
tid: 18:00 – 21:30

Helgen 29-31.01.2016
Grunnkurs: Førstehjelp
Fredag: 18:00 – 21:30
Lørdag: 09:00 – 18:00
Søndag: 09:00 – 18:00

Helgen 12-14.02.2016
Grunnkurs: Førstehjelp
Fredag: 18:00 – 21:30
Lørdag: 09:00 – 18:00
Søndag: 09:00 – 18:00

16.02.2016
klokken: 18:00 – 21:30
Avsluttende praktiske prøver.
(Teoriprøven gjennomføres via internett før du tar de praktiske prøvene. Du kan lese mer her)

Sted:
Lokalforeningshuset, Fana Røde Kors
Jacob Kjødesvei 9, Paradis

 

10
des

Markøroppdrag

I Røde Kors så er vi med på mye forskjellig.

Sist uke var noen av oss i Fana, Laksevåg og Bergen markører på to større øvelser sammen med Norwegian, Avinor, Bergen Kommune og de tre nødetatene Politi, Brannvesen og Helse.

Tirsdag, 1.12: Pårørendeøvelse

Den første øvelsen ble holdt på Scandic på Kokstad. Her spilte vi markørrollen «Pårørende etter en flyulykke».
Det var 32 markører totalt, ca. 10 av oss var fra Røde Kors.
Scenarioet gikk ut på at et Norwegian fly var forsvunnet på radaren når det var på vei fra New York til Bergen.

Oppgaven vår som markører i denne settingen er hovedsakelig å la de involverte parter som Norwegian, Politi og Bergen Kommune bli trent på spørsmål som kan komme fra pårørende under en slik hendelse.. De øver på det å takle vanskelige spørsmål og henvendelser som kan komme opp i en slik krise situasjon.

Onsdag, 2.12: Havariøvelse

Den andre øvelsen holdt sted på Flesland flyplass. Onsdag morgen var vi 11 markører som ble sluset inn på Avinor sitt øvingsområde på Flesland. Her fikk vi oss en koselig liten brakke der vi kunne gjøre oss klare for en mer «praktisk» øvelse.

Undertegnede hadde ansvar for å sminke alle med lette hodeskader og røykskader. Fikk god hjelpe av Tormod fra Fana og Gunnhild fra Laksevåg.
Eirik sin blåveis hadde karakter 10 på sminkeskalaen, mener i hvert fall Eirik og jeg.

Når alle var klare ble vi fraktet ut på en bortgjemt liten takse bane der øvelsen gikk ut på «Buss mot tankbil». Vi satt i bussen da alarmen på Flesland gikk.
Det kribler jo litt i magen da, når disse bilene med vannkanoner setter i gang! «Håper vinduet holder, tenkte i hvert fall jeg»

Så er det jo opp til brannvesenet på Flesland, samt politi og helse og gjøre det de er trent til i slike situasjoner.
Vi gjorde i hvert fall så godt vi kunne for at dette skulle bli en god øving for nødetatene.

 

Elisabeth Flesland, Fana RKH.

 

29
nov

Aksjonsrapport 2015

Aksjonsrapport for Fana Røde Kors Hjelpekorps for 2015

Sist oppdatert: 23.12.2015

Korpset har deltatt på nesten alle aksjoner som er blitt varslet i 2015 med unntak fra to aksjoner. Noen av aksjonene har bare vært forvarsler om aksjon eller aksjon har blitt stoppet før utkjøring.

Korpset har i 2015 deltatt på 39 (2014: 22) aksjoner, fordelt på 27 aksjoner rekvirert av politi, 2 ambulanseoppdrag utenfor vei (AMK) og 10 forvarsler. Totalt har korpset stilt med 150 mannskaper, som gir ett gjennomsnitt på 5,4 mannskap pr. aksjon. Det ble totalt utført 721 tjenestetimer på aksjon (tid regnet fra varsling til dimittert huset).
Totalt antall aksjoner i Hordaland RKH har vært stabilt, mens Område 2 hadde en liten oppgang i antall aksjoner i forhold til året før.

Antall aksjoner: 39 (2014:22)
Total antall deltagere på aksjoner: 150
Total antall timeforbruk: 721

Forhåndsvarsel/Aksjon avsluttet etter kort tid: 10
Ambulanseoppdrag utenfor vei: 2
Henteoppdrag:2
Snøskred: 1
Leteaksjon: 24

Av korpset sine aktive medlemmer var det totalt 30 medlemmer som har deltatt på ulike aksjoner i 2015. Vi ønsker å sende en ekstra stor takk til følgende medlemmer som har bidratt mye og har hver brukt over 40 tjenestetimer som frivillig mannskap på aksjoner gjennom året:

I alfabetisk rekkefølge:

  • Charlene Jensen
  • Eirik Stegen
  • Frank Uthaug
  • Linda Iversen
  • Solveig Furset
  • Tor Erik Frøseth

Oversikt over aksjoner 2015:

9
nov

Røde Kors lanserer nye beredskaps- vettregler

RK150_hovedlogo_400

I forbindelse med Norges Røde Kors sitt 150 års jubileum ble Beredskapsvettreglene lansert. Disse reglene skal gi husstandene bedre kunnskap om hvordan de kan håndtere krisesituasjoner, hjelpe seg selv og andre.

Mer ekstremvær
I Hordaland har beredskap alltid vært en viktig del av arbeidet til Røde kors. Vi må forberede oss på at det vil bli stadig mer ekstremvær i årene som kommer. Ved å gjøre noen småting vil vi komme oss gjennom situasjoner med ekstremvær på en bedre måte sier Lars Atle Skorpen, daglig leder for Hordaland Røde Kors. Han nevner tre ting som er viktig å huske på: å holde oss varme, ha tilgang på drikkevann og ha tilgang på mat.

Beredskapsvettreglene:
1) Aksepter at uønskede beredskapshendelser kan ramme deg og dine.

2) Forstå at krevende konsekvenser kan forebygges og begrenses.

3) Du må kunne holde deg varm. Varme klær/sko er viktig. Alternativ varmekilde bør vurderes.

4) Du bør ha nok trygg drikke til deg selv og dine for minimum 4-6 døgn. Beregn minst 2-3 liter per person per døgn.

5) Du bør ha nok mat til deg og dine for minimum 4-6 døgn. Tørrmat, hermetikk og annen mat med lang holdbarhet utenfor kjøleskap/frys er smart. Husk boksåpner.

6) Bruker du medisiner og medisinsk forbruksmateriell daglig/jevnlig bør du ha ekstra lager av dette for en periode på minimum 1-2 uker.

7) Du bør ha tilgang til et minimum av kontante penger.

8) Du bør kunne motta viktig informasjon fra myndighetene, også ved langvarig strømbrudd. Ha tilgang til å lytte på radio, f eks batteriradio med ekstra batterier, oppladbar radio, etc.

9) Du bør ha gjennomført førstehjelpskurs i løpet av siste 3 år.

10) Eier du dyr må du ta ekstra ansvar for disse.

11) Unngå hamstring, da er det noe til alle.

12) Vær forberedt på å måtte evakuere fra stedet du er, til et tryggere sted.

13) Har du anledning og kapasitet, tilby hjelp til andre.

14) Planlegg og diskuter på forhånd alternative møtesteder for familien, om det blir umulig å møtes hjemme.

15) Alle må vite hvor hovedstoppekran for vann og hovedinntak for strøm er, og kunne bruke disse.

16) Ha i tillegg lett tilgang til:

  • Varme og tørre klær, vann- og vindtette ytterklær / sko
  • Førstehjelpsutstyr
  • Lykt m/ekstra batteri
  • Lys og tørre fyrstikker
  • Kniv & saks
  • Viktig verktøy /multi-verktøy
  • Papirkopier av alle viktige personlige papirer (pass, førerkort, osv.)
  • Toalettpapir
  • Våtservietter
  • Såpe
  • Sanitær og hygieneartikler for kvinner og småbarn
  • Klor
  • Kart over nærområde/region
  • Kontaktinformasjon til alle som er viktig for deg, på papir
  • Spill/leker for de minste, skolebøker/bøker for de unge
  • Tørr ved

 

22
okt

Månedens Intervju: Charlene Jensen

Som en liten innledning til dette intervjuet med Charlene så ønsker vi i Fana Røde Kors Hjelpekorps å få litt mer liv på hjemmesiden vår www.fanarkh.no

Jeg har derfor tatt initiativ til å skrive om hva vi gjør i Fana RKH, noen reportasjer, litt om medlemmene våre og i den anledning ønsker jeg å ha et «månedens intervju» med et av våre medlemmer fremover. Denne gangen så stilte Charlene opp og det passet kjempe fint siden hun nettopp har vert på instruktørkurs.

Så jeg håper dere synes det er kjekk lesning.

I Oktober ble altså månedens Intervju med Charlene Christin de Oliveira Jensen, hun er 29 år og samboer.

Mitt første spørsmål til deg Charlene er:

Hvilke roller, verv og oppgaver har du i Fana RKH?

Jeg er aktivt medlem i Fana Røde Kors Hjelpekorps både når det gjelder aksjoner, sanitetsvakter og har nå altså fått godkjent instruktørkurs i førstehjelp. Er også en del markør og hjelper til med skadesminke når det er behov for det, og når det er øvelser.

Det er en del av medlemmene som har bakgrunn innen helseyrket, hadde du noen forkunnskaper innen helse eller lignende før du ble medlem?

Jeg hadde ingen forkunnskap som førstehjelper, men er skuespiller på hobbybasis og det kommer absolutt godt til hjelp når jeg er markør på øvelser.

Charlene har nå vert aktiv i Røde Kors i snart to år. Jeg lurer på hvorfor du valgte å melde deg inn i Røde Kors?

Jeg meldte meg inn i røde kors hjelpekorps for jeg kunne bidra med noe mer i hverdagen, og det å hjelpe andre er noe jeg alltid har likt.

Det finnes jo flere korps i Bergen og omegn, har du noe spesielt du vil trekke frem som gjør Fana RKH spesielt positivt for nye medlemmer?

Vi er alltid åpen for nye medlemmer og tar godt vare på medlemmene våre, nye som gamle, men alle som er ny i hjelpekorpset blir fort en del av familien i Røde Kors.

Hvordan er det på det sosiale plan å være medlem i Fana Røde kors hjelpekorps, treffer du andre fra korpset utenom vakter, aksjoner og onsdagsmøter?

Charlene smiler og sier at vi er en veldig sosial gjeng. Her får man fort nye venner og kanskje venner du har ut livet. Her kan du snakke om alt du vil uten at noen ser rart på deg og man kan være seg selv 100%. Vi prøver og få til sosiale turer på fritiden, ulike steder i fjellet og andre steder der vi kan være sosiale, gjerne i en hel helg. Til tider møtes vi også litt sånn uformelt som ikke har noe med korpset og gjøre, som for eksempel på kafeer eller kino.

Charlene har sammen med Anita, Tormod, Stian og Frank nettopp fullført Instruktørkurs i Røde Kors. Kurset ble holdt i nydelige Ullensvang og gikk over en helg. Det ble en meget intensiv helg for dem alle, jeg har spurt Charlene litt om dette kurset og hennes erfaringer. Jeg lurer litt på hva som måtte forberedes fra deres side før kurset?

I forkant av kurset, ca. 2 uker før, fikk vi en mail med oppgaver og en konkret oppgave der vi måtte forberede et foredrag som skulle framføres på lørdagen. Dette måtte vare i 20 min. Her kunne vi velge helt fritt hva vi ville presentere. Vi måtte også presenter oss foran alle som skulle vare i 120 sekunder. Ellers måtte vi lese igjennom fagstoffet til oppgavene vi skulle ha 3 forskjellige foredrag om i løpet av helgen.

Har pratet litt med noen av de andre som tok kurset og forstått at det var ganske hektisk program, hvordan var egentlig helgen lagt opp?

Helgen var lagt opp med et veldig tett skjema. Første dagen begynte kl 12.30 og varte til kl. 19. Lørdagen begynte kl. 09 og varte helt til kl. 19. På søndagen begynte vi kl. 09 og var ferdig kl. 17. Med en gang vi kom var det en del info om kurshelgen. Så ble vi delt opp i 5 forskjellige grupper som vi skulle holde foredragene våre for, resten av helgen. Vi hadde en veileder med oss i gruppen, men han eller hun varierte for hvert foredrag. Inni mellom forelesningen hadde vi undervisningstimer som gikk på ulike undervisnings metoder. Etterpå var det middag klokken syv, og så var det på an igjen med å forberede den neste forelesningen. Så det var ikke mye tid til fritid.

Du sa dere ble delt opp i grupper, hvordan fungerte dette?

Vi ble delt opp i 5 grupper med 4-5 personer i hver gruppe. Forberedelsene til hver forelesning kunne vi velge om vi ville samarbeide med andre eller ikke. Vi fra Fana kom ikke på samme grupper så da kunne vi gå sammen og ha samme tema hvis vi ville. Derfor gikk jeg sammen med Anita og vi bestemte oss for å ha om de samme temaene, men vi underviste nok litt på forskjellige måter likevel. Man setter ofte sitt personlige preg på undervisningen.

Hvilket inntrykk hadde du av dine instruktører?

Jeg følte at instruktørene var veldig flinke til å gi info. De var konkrete på hva vi skulle gjøre og tror derfor det var lite misforståelser. De var veldig behjelpelig vis det var noe vi lurte på og var veldig åpen for spørsmål.

Du sitter helt sikkert igjen med mye inntrykk etter et så intensivt kurs, hva føler du utbytte er nå noen dager etter kurset?

Jeg tror kanskje noe fikk litt sjokk med tanke på at det var et så intensivt kurs med så lite tid mellom hver time. Jeg har lært mye og er veldig glad jeg var med på kurset. Jeg viste kanskje ikke helt hva jeg gikk til men det var utrolig kjekt.

Var det positivt å reise fem stykker fra Fana RKH sammen?

Det var veldig kjekt at så mange fra Fana RK dro på kurset. Da kunne vi støtte og hjelpe hverandre. Så det at det er mange fra samme korps var en stor fordel.

Jeg lurer på om du har noen gode tips eller råd til andre i Fana RKH som ønsker ta dette kurset?

Charlene sier det er veldig viktig å være godt forberedt, både på stoffet, men også på utstyr og metoder. Hun presiserer igjen at det blir lite fritid til andre ting. Les deg gjerne opp og velg deg ut de tre andre forelesningene i forkant som du skal forberede der oppe. Test om mulig at pc ‘en din er samarbeidsvillig med en prosjektor før du reiser opp. En Mac er ikke alltid venner med prosjektorer. Ha med deg minnepenn. Ha med deg overgangs ledning så du kan ha mulighet til å ha flere tilkoblingsmuligheter til en prosjektor. Ta en test når du er der oppe og har fått tildelt grupperom og sjekk at det tekniske faktisk funker så du ikke bruker tid på det når fremføringen din har begynt. Ta til deg det de andre sier uten å ta det personlig, for de andre er der bare for at du skal bli bedre.

Måtte dere ta en form for eksamen?

Nei vi hadde ikke en konkret eksamen, men for hver forelesning fikk du konstruktiv kritikk som du burde ta med deg videre til neste forelesning. Slik ble du jo bedre og tilpasset deg etter hvilke tilbake meldinger du fikk fra sist framføring. En veileder ga deg god info for hva du måtte forbedre til neste. Siste forelesning vi hadde burde da være ganske god hvis du hadde hørt etter på tilbakemeldingen og tatt det med deg.

Hvilke oppgaver valgte du å fremføre?

Jeg holdt min første forelesning om trening og kosthold. Det tre neste hang litt i sammen. Den andre var ”Forberedelser i forkant av en øvelse”. Den tredje var ”Skade/sminke” og den siste var ”Markørspill.”

Hva tenker du om egen prestasjon og føler du alt i alt helgen gikk fint?

Jeg følte det gikk bra. Jeg ble veldig obs på ting jeg gjør foran andre. Fikk veldig bra tilbakemeldinger gjennom alle forelesningene, som var både om hva jeg gjorde bra og hva jeg burde tenke på til neste gang. Siste forelesning var det bare positive tilbakemeldinger og det var utrolig kjekt å høre. Jeg ble til og med spurt om jeg ville komme til de andre korpsene og ha undervisning i markør og sminke.

 Jeg vil gratulere deg Charlene og de andre fra Fana med vel overstått kurs. Gode instruktører er alfa omega for vår utvikling som hjelpekorps!

 Mvh Elisabeth Flesland

 

18
okt

Ny 4G Smartrouter

Oppgradering til 4G Smartrouter fra Ice.net

Fana RKH har som en av de første hjelpekorpsene i Hordaland oppgradert vårt 3G Mobilt Bredbåndsmodem til 4G Smartrouter fra ICE.net.

Ice

Modell: 4G Smartrouter W1 (smartruter WR-600N)
Brukermanual: 4G Smartrouter

SSID: FanaRKH-Ice4G
Passord: (se klistremerke på ruteren)

Med det nye raske 4G routeren kan vi enkelt sette opp en Wi-Fi sone på korpshuset, ved aksjoner/KO-brakke, på sanitetsvakter, på kurs/seminarer slik at vi enkelt har tilgang til Internett hvor vi en måtte være.

Men det innebygde oppladbare batteriet så er vi heller ikke avhengig av strøm for å komme oss på nett. Ved langvarig strømbrudd kan en enkelt koblet til utstyret mot et strømaggregat.

Bakgrunn for oppgradering
ICE legger nå gradvis ned 3G-nettet og går over til 4G. Dette medfører at modemer med modell D35 slutter å virke ved overgangen. Med 4G kan ICE tilby markedets beste mobile bredbånds-tjeneste; med forbedret kapasitet, høyere hastighet, mindre forsinkelser, samme unike dekning og totalt sett en bedre opplevelse.